Folk har alltid hatt glede av lek og moro. Men begrep som fritid og ferie er ganske nye, og var lenge forbeholdt noen få i samfunnet. Går vi et par hundre år tilbake i norsk historie ser vi fremveksten av det tidligste foreningslivet.
En lang rekke foreninger, klubber og selskaper med ulike formål ble startet i byer og bygder. Det kunne være klubbselskap etter engelsk mønster, jordbruksforeninger, teaterselskap eller seriøse vitenskaplige foreninger. Men det ble også startet klubber som bare var til for tull og moro. Felles for dette foreningslivet var at det besto av sammfunnets øverske sjikt, enten embetsmenn, borgere og handelsfolk og deres samfunnslag.
Byen Moss var en fremadstormende handelsby ved Christianiafjorden. I byen lå et stort jernverket, og sager, møller, industri og sjøfart preget byen. Det var et betydelig og rikt borgerskap i Moss som hadde tid og råd til å nyte fritidsaktiviteter.
Ett utløp for borgerskapets fritidssysler i byen er det lille, men fascinerende selskapet som ble startet i 1801. Det fikk navnet «Moss Skyde Selskab». Det skulle ikke ha flere enn tretti medlemmer, og hadde som sitt formål: «gavn og fornøyelse, foreende med saa faa Bekostninger som muligt».
Skyteselskapets protokoll kan du lese her på Digitalarkivet:
https://media.digitalarkivet.no/view/136664/1
Hva var så aktivitetene til selskapet? I dag ville kalt det et skytterlag. De møttes jevlig i sommermånedene og skjøt på blink og såkalte «fugler». Det var premiering til de beste, etter gitte lover og poengberegninger. Alt nitidig ført ned i statuttene og skytereglene. Den aller første skytekonkurranse fant sted 16. juli 1801, og ble vunnet av herr Lund. Han fikk 12 poeng, ett mer enn herr Gude.
Selv om skyteselskapet i Moss nok først og fremst var opprettet til lyst og adspredelse, kan det også ha ligget et større formål bak. Våren 1801 hadde det vært stor krigsfare i Danmark og Norge. Den 2. april dette året ble København angrepet av britiske flåtestyrker, og bare med nød og neppe holdt den danske flåten stand. I Norge ble store hærstyrker mobilisert, og det var fare for krig. Selv om den ble avverget det året, kom britene tilbake i 1807 og Danmark-Norge ble trukket inn i napoleonskrigene.
Hendelsene våren 1801 vakte stor skrekk i riket, og i byer rundt om i riket ble gamle borgerkompanier reorganisert eller nye opprettet. Det var små militæravdelinger bestående av byens borgere. Også i Moss hadde et slikt borgerkompani, og mange av medlemmene må også ha vært med i skyteselskapet. Slik sett kan den lille foreningen også ha hatt en større og patriotisk formål, til gavn og adspredelse, men også til forsvar av riket og kongen.
